Blodbøk 20 stk., fra 50-120 cm, barrot, H5

Blodbøk, fra 50-120 cm, barrot 20-pk, H5.

TÅLER NØYTRALE TIL ALKALISKE JORDTYPER. Bøk trives best i kalk- og sandholdig jord, og står gjerne lyst. De liker fuktig, men godt drenert jord rik på organisk materiale.

HEKKHØYDE: ALLE, MEST VANLIG 150-200 CM. Bøker store trær og kan formes til hekk i alle høyder. Mest vanlig er 150-200 cm.

HARDFØR OG VINDSTERK. Bøk har et utbredt rotsystem som også kan stikke dypt. Dette gjør plantene solide og tåler mye vind.

BØR PLANTES INNEN 2 DØGN ETTER MOTTAK.Barrotplanter høstes og renses for jord rett før levering. De sendes med fuktbevarende innpakning. De bør plantes innen 2 døgn etter mottak for ikke å tørke ut.

Blodbok er helt lik vanlig bøk, men har røde blader. Den vokser relativt fort, men ikke like raskt som agnbøk. Når blodbøk plantes på et solfylt sted, vil bladene oppnå den mest dyprøde fargen. Ved mer skygge blir bladene litt mer mørkegrønne.

Fagus Sylvatica, f. purpurea,kjent som Blodbøk er det største treslaget med røde blader i Norge. Det er et løvfellende tre i bøkefamilien. Bøken er et stort, bredkronet tre opptil 30meter, og det kan bli 25 meter høyt. Bøken kan bli ca 300 år gammel, og oppnår full størrelse etter ca 80 år. Det er imidlertid lett å vedlikeholde bøk som hekk.

Barken er glatt og gråaktig. Knoppene er avlange og brune. Bladene er elliptiske, spisse og grunt buktet. Bøk blomstrer ved løvsprett i april-mai; hannblomstene henger i nøster og hunnblomstene henger enkeltvis og opprette. Bøk får blomster fra ca 40 års alder. Bøk får 1-3 kantede nøtter i en vedaktig, sprø skål som sprekker på langs i fire fliker. Bøk trives i skog med kalk- eller sandbunn, og vokser opp til 1900 moh.

Det finnes flere arter bøk, men kun én som er viltvoksende i Norge. Blodbøk er en variant av denne og finnesi lavlandet og langs kysten nord til Lofoten.

Bøk har et behov for mer enn 200 dager i året med over 7 graders temperatur. Bøk tåler mye skygge, men vil helst ha mye sol. Bøk vokser ca 30-60 cm i året i starten avhengig av vekstforholdene, og dette avtar når treet når en viss modenhet.

De mørkerøde bladene får fargen fra store mengder antocyaniner i bladenes overhud. Disse fargene slipper gjennom blågrønt og rødt lys slik at bladene fortsatt kan drive fotosyntese. Tidlig på våren er de ferske bladene rosa, deretter blir de mørkerøde og sent i sesongen kan bladene bli mer grønne fordi fargeforholdene i bladene endres.
Blodbøk har oppstått som en sjelden mutasjon av vanlig bøk.

Bøk har en spesiell voksemåte som kalles «horisontal grenstruktur», og som gjør at de fleste bladene får sollys i løpet av dagen. Bøketrær har en tett og bred krone med mange grener og blader som er ordnet på en slik måte at de overlapper hverandre. Bladene på de øvre grenene får direkte sollys, mens de nedre grenene og bladene får indirekte sollys som reflekteres av de øvre lagene. På denne måten kan bøketrærne utnytte sollyset mer effektivt.

Plassering/voksested:
Bøk trives best i kalk- og sandholdig jord, og står gjerne lyst. De liker fuktig, men godt drenert jord rik på organisk materiale. Bøk er følsomme for sur jord, så nøytral til alkalisk pH-verdi er ideell.

Bøk tåler ikke tørke så godt, spesielt som unge trær. Pass derfor på å vanne unge trær i etableringsfasen og i tørkeperioder.

Bøketrær er ganske vindtolerante, men kan bli skadet av sterk og kald vind. Det kan derfor være lurt å plante de på et noe beskyttet sted.

Bøk vokser langsomt, og kan bruke tid på å etablere seg. De kan være følsomme for flytting, det er derfor lurt å finne riktig voksested med en gang.

Beskjæring:
Bøkehekk bør beskjæres to ganger i året. En gang i begynnelsen av juni, og en gang mellom november og mars. For hver gren som klippes av, vil to nye skudd komme. Slik blir den fort tett og fin.

Når du beskjærer bøk er det viktig å bruke skarpe og sterile verktøy for å unngå skader eller introdusere sykdommer på treet. Det går fint an å bruke elektrisk hekksaks på bøkehekk.

Sykdommer:
Bøketrær kan være utsatt for bøkebladskimmel, en soppsykdom som fører til hvitaktige flekker på bladene. God luftsirkulasjon og fjerning av infiserte blader kan hjelpe å kontrollere dette. Treet kan bli noe svekket av dette pga nedsatt fotosyntese.

Bøkebladrust er en annen sykdom forårsaket av sopp som kan gi oransje-røde flekker på bladene. Dette kan behjelpes som med skimmel, men er ikke videre skadelig for treet.
Bøkebladlus suger plantekraft fra bladene, og soppinfeksjonen bøkekreft kan føre til død bark og ved, og til slutt treets død.

Latinsk navn:	Fagus Sylvatica, varpurpurea
Botaniskfamilie:	Bøkefamilien – Fadaceae
Høyde fullvoksen:	25 m etter noen tiår, med maks høyde ved 80-100 år. Holdes enkelt nede med jevnlig beskjæring.
Vokseområde/landsdel:	Lavlandet, kysten opp til Lofoten
Herdighetssone:	H5
Plassering/solforhold:	Lyst, i le for vind
Plantetid:	Hele året, utenom juni-august (pga varme/sol)
Planteavstand/ant planter pr meter:	4-5 planter pr meter, 20-25 cm planteavstand
Spireprosent:	90
Blomstring:	April-mai
Farge løv vår/sommer:	Mørkerødt
Farge løv høst:	Gul, rød
Løvfellende:	Ja, men visne blader kan sitte lenge på treet
Beskjæring:	Vinter, evt i vekstesong for vekstbegrensing